INGEBORGMUSEET - FORMÅL OG GJENNOMFØRING.

UTDRAG AV STATUTTER
1. I statuttene for stiftelsen "Ingeborgmuseet med Fredheims litterære hager" står det blant annet om stiftelsens formål at den skal "fremme kjennskapet til Ingeborg Refling Hagens diktning, liv og virke". Den skal også spre kunnskap om hennes litteraturforståelse, bibeltolkning og pedagogiske teorier.
2. Men dette er ikke nok. Stiftelsen skal også "fortsette kulturarbeidet, i tradisjon etter Ingeborg Refling Hagen, slik denne tradisjon kommer til uttrykk i selvbiografien, Livsfrisen og de pedagogiske artiklene."
3. Ved siden av dette skal stiftelsen utføre det nødvendige registreringsarbeid og skape en ordnet og tilgjengelig samling.
4. "Rundt huset Fredheim og de planlagte litterære hager skal det settes i gang kulturelle aktiviteter som stevner, kurs, teatervirksomhet, undervisning. Også dette skal skje i samsvar med Ingeborg Refling Hagens metoder. For eksempel vil man fortsatt utnytte de pedagogiske potensialer som våre religiøse og nasjonale høytidsdager byr på."
GJENNOMFØRING:
1. Reparasjoner, nybygg, vedlikehold, restaurering.
  Stiftelsen har måttet ta de viktigste av oppgavene først, som reparasjoner av badeutbygget og terrassen hvor det holdt på å bli forfall. Forfallet var tydeligst i uthuset, og der måtte vi sette opp en helt ny bygning. Samtidig gjaldt det å restaurere den del av dekorasjonene på vegger og dører som trengte det mest. Vi bruker fagfolk til dette, så det tar tid før vi er helt ferdige.
2. Opprydningen var i seg selv et kjempearbeid, og så skulle alt registreres. Men i 1993 var vi kommet så langt at 17.juni-stevnet kunne vende tilbake til Fredheim. I 1994 kunne vi så åpne Ingeborgmuseet offisielt. I 1995, da det nye uthuset sto ferdig, kunne vi invitere til en ukes foredrag, konserter, panel, seminar, avsløring av Gunnar Jansons Ingeborg Refling Hagen-byste og endelig en collage over hennes kulturkritiske dikt, fremført av Suttungteatret.
3. Dermed er vi alt nå over i den forpliktelse vi har til å gjøre hennes diktning kjent. Det har skjedd ved nyutgivelser, ved samarbeid med aviser i jubileumsåret, ved artikler og analyser i presse og bøker, og ikke minst ved fremføringer og kulturkvelder. Vårt samarbeid med Aschehoug forlag har vært godt, men Suttung forlag har gjort mest.
4. I nært samband med dette har ideene , både bibeltolkningen og de pedagogiske ideer, blitt behandlet, både teoretisk f. eks. på Ingeborgdagene i 1995, og i levende praksis, både i voksengrupper og i barnearbeid. De mange Suttunggrupper utover i landet har vært gode samarbeidspartnere. De har ved sine behov inspirert til opptrykk av nødvendige verk som viser hennes pedagogikk. Vår serie "Pedagogikk i krisetid" er forsynt med opplysende forord. Gruppene har vært en uunnværlig inspirasjon med sine stadig nye oppsetninger til fremførelse på det årlige 17.junistevne.
5. Stevner, kulturkvelder, utnyttelse av høytidsdagene.
  Ingeborg Refling Hagens 17.junistevne har en ramme hun selv skapte, men også (som i hennes levetid) stadig nye innslag. Både før og etter Ingeborgmuseet åpnet, har Ingeborgs gamle Tangen-Suttung for barn hatt ukentlige møter, og har stått sentralt i fremføringer på Fredheims kulturkvelder. Suttungteatret har også bidratt til kulturkveldene. Foredragsserier som den i forbindelse med 100-årsjubileet vil komme ut som bok (Ingeborgdagene, pris kr. 220) i nærmeste framtid. Her ble Ingeborg Refling Hagens liv, virke, ideer, metoder, - presentert , både som foredrag, i seminar- og debatt-form (panel) og i en collage fremført av teatret. Vi har dessuten hatt lesekvelder rundt ovnen på Fredheim, eksempel: Dantelesningene rundt Fredheimovnen. Folk reiser gjerne langt for å kunne ta del i disse.
6. Museumsdriften. Da museumsomvisningen i stor grad har foregått ved at interesserte har meldt seg gruppevis ( bibliotekarer, lærere, pensjonister, forskjellige forbund), har vi kunnet spørre på forhånd om de er interessert i at det medfølgende foredrag skal fokusere på noe bestemt: Ingeborg Refling Hagens pedagogikk, teaterbygging, pedagogiske ideer, krigsinnsats, emigrantdiktningen, diktningen som helhet, etc. Dette gjør at hver gruppe får maksimalt utbytte av sitt besøk. I tillegg har også barnehager, skoleklasser og skolefritidsordninger kunnet bestille omviser - som har lagt det hele an i forhold til barnas behov.
7. Som det er fastsatt i statuttene, har vi gjennomført at de forskjellige høytider ble utnyttet slik Ingeborg Refling Hagen gjorde. Julefeiringen på Fredheim holdes oppe, og det er blitt fast tradisjon med en spesiell 2. dags-juletrefest, hvor det er det serveres varm nypesuppe med krem, og hvor opplesning og konsert kan komme med, i tillegg til at vi som vanlig synger gjennom hele Fredheims julesanger, en bok vi nå har trykt opp igjen. Ingeborg feiret alltid "påskevaka" som hun kalte den. Vi gjør det, med salmer som dekker hele påskeevangeliet, I tillegg til de vanlige er også Petter Dass og Dorothe Engelbrektsdatter representert. Sentralt står en lysmesse, hvor barn og unge fremfører lidelseshistorien. 17. mai heises flagget på Fredheim med sang. Det er blomsterpålegging med tale på Ingeborg Refling Hagens og Eivind Grovens graver på kirkegården, og om ettermiddagen går en pyntet traktor med tilhenger med barn, voksne og flagg rundt på Tangen. Når den stanser på forskjellige vegkryss og gårdstun, blas det opp i en bok med alle versene på "Ja vi elsker", som blir sunget mens barna ser på dekorasjonene rundt teksten. Det bør tilføyes at "boka" er av huntonitt-plater på ca. 80 cm.x 80 cm. I pinsen pleide Ingeborgs 17.juni-blomster å henge tett under taket i den store stua. Det gjør de nå også. Og som i hennes tid synges pinsesalmer, og vi leser evangeliet.

Skriv til oss om dere har spørsmål.
Postadresse: Ingeborgmuseet Fredheim, 2337 Tangen.
Faks: 62 58 23 53