![[Strek]](../prikk.gif){kind=small}
Ingeborgs opplesning
Ingeborg oppdaget sine evner som oppleser nærmest tilfeldig da hun ble med på en opplesningsaften i Det Norske Teatret.
 |
I biografien forteller hun selv hvordan det begynte. Det var noen kvinnelige lyrikere som hadde gått sammen om å ha en aften med opplesning av egne dikt. De ringte og spurte om Ingeborg ville være med.
Dette ble rene Askepotteventyret for Ingeborg. Fra den litt nedlatende tonen hos henne som ringte til Ingeborg ("De kan vel ikke egentlig regnes som lyriker - -- "), den intetanende trøsten om at det ikke skulle bli så farlig, for ingen ville vente så mye av henne - - - og til den store suksessen.
"Dermed visste jeg ikke ordet av det før jeg sto inne på scenen og begynte på "Jeg vil hem att". Jeg kom bare et lite stykke uti, så tordnet det løs en klappsalve.
Det gjorde meg forvirret og litt redd, og jeg bad om fred, så jeg kunne bli ferdig. Så ble det dødsstille, mens jeg leste diktet rolig ut.
Da braket det løs igjen, og jeg tumlet uti teppet - - - "
Slik kom altså Ingeborgs karriere som oppleser i gang. Hun reiste rundt og leste opp i mange fora, og trollbandt publikum med sine tolkninger av egne dikt, "Jeg vil hem att", "Jeg har møtt en engel", "Annendags-festen" og andre.
Annonser for "Aula-aftner" til inntekt for utsmykningen av Stein skole på Romerike.
