[Strek] [Strek]
Bibelens bud om å ta vare på enker og faderløse ble ofte tolket som at de kunne settes til all slags arbeid.
  Sterkt redusert familie etter dødsfall og utvandring.
Fra v.: Hilda, Ingeborg, moren Johanne, Ragna

Utbytting kamuflert som velgjørenhet.

De hadde vært en blomstrende familie med far og mor og seks barn og bestemor - fire år etter er bare denne resten igjen på Fredheim (over).

Ingeborgs to eldste søsken, Hjalmar og Louise, har alt emigrert, nå drar også broren Gustav.

De som blir igjen får føle hvordan samfunnet "tar seg av" sine svakeste.

Det er harde tider for Johanne etter Hans Petters død. Hun må selge Fredheim til en slektning, på grunn av en doktorgjeld på 60 kroner. Familien får bo på et kammers i sitt gamle hjem. Ungene må ut og tjene penger. Men hva slags lønn fikk enker og barn for sitt arbeid den gangen?

Det første bilde som finnes av Ingeborg!

"Jeg glemmer aldri ansiktene til småpikene da de efter en hel sommers barkflekking fikk fem og sytti øre for barken sin av garveriet. Den kvelden var barna helt hysteriske. De var halvt forstyrret av tretthet. Før hadde de holdt seg oppe med å drømme om alt de skulle få når de var ferdige med slitet..."
skriver mora Johanne.

Ingeborg måtte jobbe gratis for læreren på Tangen for at mora skulle få beholde sitt arbeid med å vaske skolen.

Utsnittet fra et klassebilde (over) er det aller første bildet vi har av Ingeborg.

<=    -    =>

(c)Denne plakatserien er lagd for Ingeborgmuseet, 2313 Tangen, til 100-årsjubileet for Ingeborg Refling Hagens fødsel.
[Ingeborgmuseet]

Plakat nr. 7/41
Oppdatert 2. januar 1999.
Sidene blir vedlikeholdt av
Hallvord Reiar